FUTURO RIO de janeiro - I SKYGGEN AV MARACANA

Les reisebrevene med skråblikk på Rio de Janeiro under bildene.
"I skyggen av Maracana"  Av Snorre Holand, Futuro Rio de Janeiro  www.futuroriodejaneiro.no

Rio de Janeiro, 03.07.2014
Snorre Holand                                                                        Åttende artikkel i serien «I skyggen av Maracana»
 
«Norge klarte ikke å kvalifisere seg til Brasil 2014» - lød oppslagene i mange av landets aviser i fjor høst da det ble klart at Norge heller ikke denne gang klarte å komme til sluttspillet i fotball-VM.
Men at Norge ikke er kvalifisert for Brasil er en svært unøyaktig og feilaktig påstand.
Norge er både godt kvalifisert og godt representert. 

På havna ser vi supplybåter, ankerhåndteringsfartøy, OSCV`er og annet materiell preget med logoer og navn som Skandi Santos, Skandi Giant, Siem Diamond, Kleven Maritime, DOF Subsea, NOV, NSO, Odim, Aker Solutions, STX og flere andre.
Nei, vi er ikke i Stavanger, men derimot på havna i bydelen Nitteroy i Rio de Janeiro. 

Norske selskaper er sterkt representert i Brasiliansk oljeindustri. Blant annet var Statoil tidlig ute med å etablere seg i Brasil. Statoil er i dag den største utenlandske operatøren på Brasiliansk sokkel, og har lenge samarbeidet godt med det brasilianske statsoljeselskapet Petrobras. Statoil er med sine ca. 3 000 ansatte i Brasil den største norske aktøren blant oljerelaterte selskaper, men mange av de andre norske selskapene har også hatt aktiviteter i Brasil i mange år nå.

Å etablere virksomhet på den andre siden av jorda, med annen kultur, liten tilgang på fag-kompetanse, et komplisert byråkrati og et noe annet forhold til tider og avtaler byr på visse utfordringer.

Dette har kanskje dere også erfart, adm.dir. Gaute Jørpeland i K. Lund Offshore as?

«Jo da, vi har også erfart en del av de forholdene du nevner her. Vi etablerte virksomhet i Brasil allerede i 2005, og har opplevd de utfordringer som ligger i å drive virksomhet under andre forhold enn hva vi til daglig opplever i Norge.»

«Våre forventninger i forkant av etableringen var svært høye, og vi følte at vi var godt forberedt på noen av de utfordringene som lå i å etablere seg i Sør-Amerika». Vi erfarte etter hvert at forventningene nok var for høye, samtidig som vi opplevde et byråkrati og et skattesystem som gjorde det vanskelig å etablere en lønnsom virksomhet», sier Jørpeland.
Men i dag tjener dere penger i Brasil?

«I dag går virksomheten med overskudd. Vi hadde opprinnelig planer om å ha deler av vår produksjon i Brasil. Etter en tid konkluderte vi med at det var riktigere for selskapet å ha salg, service og utleievirksomhet i Macae («oljebyen» i Brasil). Vi avviklet derfor produksjonsenheten og har siden da rendyrket utleie og service-virksomheten i Brasil.» «I dag tjener vi penger i Brasil, og utsiktene fremover er svært gode», fortsetter Jørpeland. 

«Hva vil du si har vært de største utfordringene for dere?» 

«Det har vært flere forhold. Alle de elementene du nevnte innledningsvis er kjente problem-stillinger. I tillegg til byråkratiet må man være svært bevisst de kulturforskjeller som eksisterer mellom Norge og Brasil. Brasilianere har ofte et annet forhold til tid, avtaler og fremdriftsplaner enn hva vi har i Norge. Jeg sier ikke at alt vi gjør i Norge er bedre enn hva som gjøres i Brasil – men at man må være bevisst at kulturforskjellene er der», utdyper Jørpeland. 

«En annen markant utfordring man møter i Brasil er mangel på kompetent arbeidskraft med relevant erfaring. Dette gjelder kanskje spesielt offshore-relatert virksomhet da denne fortsatt er «svært ung» i Brasil. Generelt må man imidlertid være klar over at det offentlige undervisningssystemet i Brasil fortsatt lider av manglende kvalitet, noe som fører til at ansettelsesprosesser kan bli mer krevende enn hva man hadde forestilt seg».

«Vi har gjennom årene etablert og utviklet en stab av gode, godt kvalifiserte medarbeidere, og vi har nå en organisasjon som «har satt seg» og som fungerer meget godt.» «Vi har også hatt god erfaring med vårt interne utvekslingsprogram som innebærer at ansatte i Brasil arbeider kortere eller lengre perioder ved vårt hovedkontor på Sola», sier Jørpeland.«I tillegg til den faglige oppdateringen man får, vil man også få økt forståelse for den kultur som danner grunnlaget for selskapet. Dagens leder i Brasil var i Norge i ett år før han tok over lederansvaret i K. Lund do Brasil.» 

Andre erfaringer du gjerne vil dele med bedrifter som går med tanker om Brasil-etablering? 

«Det er vel slik at alle må få gjøre sine erfaringer, men noen generelle råd kan være gode å ta med seg. Som tidligere nevnt er det viktig å være klar over kulturforskjellene. Man må også være forberedt på en relativt lav produktivitet i en oppstartfase, og vite at man ikke vil kunne etablere lønnsom virksomhet fra dag en. Dersom man vurderer etablering ut fra et lavt lønnsnivå (minstelønn i Brasil er i dag ca. 2 000 kroner), skal man vite at de totale personalkostnader er en god del høyere enn hva de kan se ut som. Du er bl.a. pliktig til å avsette en god del til ulike fond, og du må vite at det er tretten månedslønninger pr. år i Brasil. (En ekstra månedslønn i Desember). Videre vil jeg gi det generelle rådet at man benytter seg av de muligheter offentlige organer i Norge representerer. Selv fikk vi god hjelp av Innovasjon Norge i forbindelse med etableringen i 2005, sier Jørpeland. 

K. Lund Offshore sine kunder i Brasil, er det for det meste norske offshore-selskaper? 

«Vi har naturlig nok en del norske selskaper på kundelista vår i Brasil, men majoriteten av våre kunder er internasjonale selskaper. Den brasilianske stats oljeselskap - Petrobras - er en stor og viktig kunde for oss i Brasil. Petrobras var en pådriver for at vi skulle etablere oss i Brasil i sin tid,» sier den hyggelige rogalendingen. «Vi har mange og store leveranser til Petrobras.» 

Til slutt, Jørpeland; Dere har nå vært i Brasil i snart ti år, har du sett endringer i forhold til det å etablere virksomhet i Brasil i løpet av disse ti årene? 

«Ja, noen endringer har vi kunnet observere. I forhold til byråkratiet er den mest markante endringen det å kunne benytte elektroniske signaturer i korrespondanse med det offentlige. Det står vel fortsatt litt igjen før også dette fungerer etter forutsetningene. Dette gjelder bl.a. fornyelse av signaturer. Import/tollklareringslovene har også vært revidert, men det er fortsatt komplisert å ta inn varer til landet. Likeledes er det fortsatt en lang vei å gå når det gjelder skattelovgivningen. Den er svært uoversiktlig, og krever bistand stor bistand både fra revisorer og skatteadvokater», sier Jørpeland, samtidig som han ønsker nye bedrifter lykke til med en evt. etablering i Brasil.
 

Faktaramme K. Lund Offshore as
K. LUND Offshore as er en sterk, offensiv og pålitelig leverandør av kompressorer og løfteutstyr til norsk og internasjonal olje- og gassindustri.
Selskapet har sitt hovedkontor på Sola der de bygger kompressorer, tørkere, vinsjer, HPU og taljer etter oljeselskapenes spesifikasjoner.
Selskapet etablerte i 2005 K. Lund do Brasil.
Tlf: 51 64 81 50   -   Fax: 51 65 76 06   -   mailto:www.kl-offshore.no   -   www.kl-offshore.no

Bildene i artikkelen
Bilde 1:      K. Lund Offshore as´ hovedkontor på Sola.
Bilde 2:      Administrerende direktør Gaute Jørpeland, Foto: Stavanger Aftenblad
Bilde 3:      Et vanlig syn på havna i Rio de Janeiro.   Foto: Futuro Rio
Bilde 4:      Mange norske fartøyer på reden i Guaranabukten i Rio de Janeiro. Foto: Futuro Rio

Edson med venner på åpningsdagen av VM. Fest i favelaen. Foto: Snorre Holand, Futuro Rio de Janeiro Edson med venner på åpningsdagen av VM. Fest i favelaen. Foto: Snorre Holand, Futuro Rio de Janeiro

Rio de Janeiro, 21.06.2014
Snorre Holand                                                                         

Sjette artikkel i serien «I skyggen av Maracana»
  
Edson elsker fotball

Under prøve-VM i fjor sommer var det store demonstrasjoner i flere av storbyene i Brasil. Over en million mennesker deltok i demonstrasjonene. Opprinnelig demonstrerte folk mot en liten økning av prisene på offentlige kommunikasjonsmidler. Etter hvert dreide demonstrasjonene over på den enorme pengebruken på nye fotballstadioner og innfrielse av alle krav FIFA hadde til arrange-mentet. Samtidig som stadioner ble utbygd for en plass mellom 70 og 80 milliarder kroner, opplever man at både helsevesen og undervisnings-sektoren lider under store mangler. Sykehusene har ikke senger, personell er ufaglært og lærere møter ikke på skolen.

Vi i Futuro Rio de Janeiro har flere ganger opplevd brasiliansk, offentlig helsevesen, og forstår derfor godt bakgrunnen for den store misnøyen blant folk flest. En av våre elever på vår skole - Academia Futuro -heter Edson Torres dos Santos. Edson er i dag ni år gammel, og jeg var sammen med han og mange andre under åpningskampen mellom Brasil og Kroatia i forrige uke. Edson elsker fotball over alt på jord, og han har gledet seg til VM i Brasil siden han kunne gå.

Men det ble ingen selvfølgelighet at Edson skulle få oppleve fotball-VM i eget land. Han hadde selvfølgelig ikke drømt om å få se noen av kampene live – dertil var billettprisene alt for høye for en familie født og oppvokst i en av Rios mange favelaer.

«Men likevel – fotball på TV er også fantastisk – nesten like fantastisk som å spille selv», sier Edson.

Men det ble en lang og vanskelig vei å gå for Edson og hans familie.

Edson og Elisavaldo er to uadskillelige brødre. Edson på 9 og Elisvaldo på 10. De bor i favelaen INPS, sammen med to andre brødre og en søster. Frem til i Mars i fjor var både Edson og Elisvaldo to aktive og sprudlende gutter som deltok i Academia Futuro. Men i slutten av mars i fjor kom Edson hjem og klagde på vondt i det ene benet. Moren sa (som mødre flest) at «det går sikkert over». Men det gjorde dessverre ikke det. I løpet av få dager fikk Edson åpne sår på leggen, og smertene ble større og større. Etter litt rådslaging mellom mor og brødre tok de med seg Edson til sykehuset – det offentlige naturlig nok. Her ble det konstatert at Edson hadde blitt angrepet av kjøttetende streptokokker, og at leggen var sterkt infisert.

Brasils offentlige helsevesen lider av store mangler

De infiserte delene av leggen ble skåret bort, og det ble satt på bandasje. Ingen medisiner ble foreskrevet.

Tre uker senere var leggen til Edson igjen infisert. Det bar igjen av gårde til sykehuset, og igjen ble de infiserte delene av leggen skåret bort, og ny bandasje ble satt på. Heller ikke denne gang ble medisiner foreskrevet.

Etter tredje behandling lik de to foregående fikk Futuro Rio de Janeiros prosjektleder Jair Ferreira informasjon om Edsons situasjon, samtidig som han ble orientert om at neste steg i behandlingen på det offentlige sykehuset var amputasjon ved kneet.

 Etter en rask rådslaging med Futuro Rio i Norge, ble man enige om å få Edson inn på en privatklinikk.

Her ble det også fjernet infisert kjøtt, men nå ble han medisinert og beinet ble gipset. Etter ukentlig oppfølging i seks uker konstaterte man at prognosene for at han skulle bli helt frisk var gode.

Da jeg traff Edson i september i fjor satt han i rullestol. Hans bevegelsesmuligheter var fortsatt svært begrensede, men humøret var tilbake på «glagutten».

«Det har vært veldig vondt, professor Olav», sa han til meg da vi møttes. Vi skjønner han godt. Å kjenne at leggen forsvinner dag for dag er noe ingen 9-åringer skal oppleve.

 Edson har nå tilbrakt ni måneder i rullestol, men er garantert å bli 100% frisk dersom han nå følger et fysioterapiopplegg i ytterligere ni måneder. Her må vi nok hjelpe han litt, for han er en ualminnelig aktiv 9-åring som har vanskelig for å forholde seg til avtaler og tider. Futuro Rio de Janeiro har en avtale med mor som tilsier at vi i felleskap skal klare å få Edson gjennom opptreningsprogrammet.

«Det var veldig godt å se Edson i full vigør igjen» avslutter Snorre Holand, prosjektleder i Futuro Rio de Janeiro.

Hva Edson skal bli når han blir stor? Gjett en gang!

 En av ranerne på Sukkertoppen. Foto: Snorre Holand En av ranerne på Sukkertoppen. Foto: Snorre Holand

Rio de Janeiro, 18.06.2014
Snorre Holand                                                                         

Femte artikkel i serien «I skyggen av Maracana»
  
Rio de Janeiro - Mange ran på Sukkertoppen

Det var ventet at det skulle bli en del demonstrasjoner i VM-byene i forbindelse med kampene. Det har også vært tilløp til dette, men i langt mindre målestokk enn hva noen fryktet. Dessuten har politiet stor fokus på å holde gatene frie for demonstranter.

Dette åpner for utpreget vinningskriminalitet andre steder i Rio de Janeiro.

Som millioner av andre i løpet av 100 år, tok jeg i går gondolbanen opp til toppen av Sukkertoppen. Der ble jeg selv vitne til flere grove ransepisoder – eller rettere sagt forsøk på ran. De fleste ble avverget, men noen ble også fullbyrdet. Det rare var at ofrene tok det forbausende pent. 

Tyvene var lynraske, og kom seg unna både med sandaler, brødbiter og frukt. Ranerne opptrer oftest i grupper, og de har utviklet fenomenale teknikker gjennom lang tid. Det sies at de gjennom årene også har stjålet mange kredittkort, lommebøker og fotoapparater – uten at de egentlig kan nyttiggjøre seg disse. Hvorfor har ikke politiet fokus på disse bandene? 

Svaret er enkelt – det er horder av små apekatter som er de kriminelle. En politimann jeg snakket med utenfor den lokale politistasjonen like ved Praia Vermelha (der gondolbanen starter), kunne fortelle at de hadde hatt mange morsomme øyeblikk når småflaue turister anmelder at kredittkort eller sågar pass har blitt frastjålet dem. 

«For det meste er apekattene snille og greie», sier han. «Dessuten kjenner vi til de fleste gjemme-stedene for tyvgodset, så det meste kommer til rette etter hvert. Litt vanskelig kan det jo være å bli frastjålet passet, så vi oppfordrer alle til å passe godt på dette.» 

Tathiane, som arbeider som fotograf på Morro da Urca  (midtstasjonen for gondolbanen) synes apekattene til tider kan være plagsomme. «Det hender de hopper på oss, spesielt dersom vi har en liten matpause», sier hun.

Hun forteller videre at det ofte oppstår pussige situasjoner i sitt arbeid blant turistene, og at hun blir stilt mange merkelige spørsmål. «I forrige uke var det faktisk en fra Japan som lurte på om kablene ble skiftet ut etter at Jernkjeven (Jaws) i en av James Bond-filmene bet av kablene. «Han virket seriøst bekymret», sier Tathiane.

«Ellers er det jo mange som lurer på om vi kan «Photoshoppe» bort feriemager før vi printer ut bildene», sier hun videre. 

Et besøk på Sukkertoppen er obligatorisk dersom du planlegger en ferietur til Rio de Janeiro.

I tillegg til selve gondolturen til toppen får du en fantastisk utsikt over deler av byen herfra. Du kan se rett over til fjelltoppen Corcovado hvor den kjente Kristusstatuen holder sine beskyttende armer over den fantastiske byen – Cidade Maravilhoso. Men husk – pass godt på pass og andre verdisaker!

Snorre Holand               
Prosjektleder, Futuro Rio
 

Jets Vacuums hovedkontor i Hareid Jets Vacuums hovedkontor i Hareid

Rio de Janeiro, 18.06.2014
Snorre Holand                                              



 Fjerde artikkel i serien «I skyggen av Maracana»

                                                                        

Hareid-bedrift verdensmestere 

Brasil skulle nå vært videre til gruppespillet, men en viss Ochoa ville det annerledes. Mexicos sisteskanse sto som en mur i går kveld, og avverget alle forsøk fra Neymar og co. Nå har begge lag en fair sjanse til å gå videre til mellomrunden. 

Det var stor stemning på Estadio Castelao da guttene til Scolari skulle ta tre nye poeng, og med det ville være videre til mellomspillet. Brasil hadde flere muligheter til å avgjøre denne kampen, men Mexico sto imot. I rettferdighetens navn skal vi også si at Mexico hadde sine sjanser til å avgjøre kampen til sin fordel. Et sterkt oppgradert Estadio Castelao i Fortaleza hadde ingen problemer med å ta imot 58 000 elleville supportere fra begge land. I varmen Fortaleza var det viktig også for tilskuerne å innta nok væske før og under kampen, og tilbudet var rikholdig i og rundt stadion. 

«Noe av væsken må også ut igjen, og her er det dere kommer inn i bildet informasjonsansvarlig i Jets Vacuum, Jan Kenneth Steinsåker?» «Ja det kan du godt si. Jeg går ut fra at du sikter til at vi har levert sanitæranleggene på stadion i Fortaleza.» «Ja, for med en ansamling på nærmere seksti tusen mennesker i feststemning er det vel et stort behov for toaletter?» «Ja det helt riktig. Det er imidlertid et svært sentralt punkt i vår leveranse av toalettsystemer til dette stadionet – nemlig vannforbruk. I Brasil er rent vann en kostbar knapphetsressurs og det var derfor helt avgjørende at man kunne tilby en løsning som både er hygienisk på topp og som samtidig bruker så lite vann som overhode mulig.» 

Svært miljøvennlige løsninger

«De løsninger vi har levert til Estadio Castelao i Fortaleza bruker mindre enn 1 liter vann pr. besøk. I enkelte tilfeller kan vannforbruket være ned mot en halv liter vann pr. dobesøk. Dette er mulig takket være vårt vakuumsystem», utdyper Steinsåker. «På generell basis har vakuum-baserte sanitærløsninger mange andre fordeler også. Løsningene er veldig fleksible m.h.t. design og plassbehov, noe som gjør at man kan finne våre løsninger på mange skip, cruisebåter og større bygninger hvor man ønsker å bruke så lite plass som mulig. Dessuten kan man installere avløpsrør både horisontalt og «oppover» med vakuumsystemer.  Med mindre rørdimensjoner, enkel installasjon og gjennomprøvd teknologi har vi et stort konkurransefortrinn, noe som også viste seg da vi fikk anbudet på stadionet i Fortaleza.» 

Verdensmestre

Steinsåker er glødende opptatt av Jets sine løsninger, og vi må styre litt tilbake til VM og Fortaleza. «Vi antar at leveransen til VM-stadionet er en prestisjeleveranse for dere. Er det også en stor leveranse?» «Det er her vi er verdensmestre», sier Steinsåker. Vi har en meget stor markedsandel innen den maritime sektor, hvor vi globalt leverer til ca. 60% av skipene som bruker vakuumtoaletter. Cruiseskip, ferjer, tog og selskaper innen offshore er eksempler på typiske kunder hos oss.  Leveransen til stadionet i Fortaleza er imidlertid verdens største vakuumbaserte sanitær-installasjon på land. FIFA stilte i sin tid strenge krav til maksimal avstand mellom enhver sitteplass på tribunen og et toalett. Ingen skulle være nødt til å gå mer enn 40 meter fra sin plass for å finne et toalett. Vi har derfor levert omtrent 1.000 toaletter til Estadio Castelao. Sjansen for å gå glipp av en scoring på grunn av et nødvendig ærend er derfor liten», utdyper Steinsåker.

«Vi spiller en helt avgjørende rolle under VM-kampene på dette stadionet», sier Steinsåker med et glimt i øyet.               

En bedrift i Hareid med 60% av verdensmarkedet

«En bedrift i Hareid på Sunnmøre er verdensledende. Hvordan har det gått til?» «Du kan godt si at etableringen og utviklingen av Jets Vacuum er et resultat av mange, mange år med maritim kunnskap og erfaring i kraft av den sjøfartsnasjonen Norge har vært og fremdeles er. Selskapet ble etablert på Sunnmøre av Olav Hofseth med flere medhjelpere i 1986 i et av verdens mest avanserte maritime innovasjonsmiljøer. Et steinkast unna finner vi bedrifter som Rolls-Royce og Ulstein Group. Den teknologiklyngen som er etablert på Sunnmøre sammen med tilgang på kvalifisert arbeidskraft og en offensiv tenkemåte har gjort det mulig for oss å utvikle oss til verdensledende innen vårt felt i løpet av 25 år», sier Steinsåker videre.

«I tillegg til vår hovedbase i Hareid har vi i dag etablert oss i Tyskland, Kina, Latvia og nå senest også i Vietnam. Utover dette har vi distributører rundt om i verden, blant annet i Sao Paulo og Rio de Janeiro i Brasil.» «Litt tilbake til Brasil Steinsåker. Er det kun stadionet i Fortaleza som har sanitærløsninger fra Jets Vacuum?» «Nei, absolutt ikke. I Brasil har vi levert et stort antall toalettsystemer til byggmarkedet, i det vesentlige i store bygninger i Sao Paulo. Vi har også levert løsninger til mange av de offshore-fartøyene du sikkert har sett på havna i Rio. Som kjent er jo norske selskaper sterkt representert i det brasilianske offshoremarkedet.»

«Til slutt, var du selv benket foran TV-skjermen for å se kampen mellom Brasil og Mexico?» «Jeg må vel innrømme at mine interesser går mer i retning av motorsport. Mange av våre mer enn 100 ansatte er lidenskapelig opptatt av fotball, så mange av disse fulgte vel godt med i går kveld. Jeg hadde også TVen på, men kanskje da først og fremst for å få sett stadion og tenke på at vi har vært med på å realisere fotball-VM i Brasil på vår måte», avslutter Steinsåker.

Informasjonsansvarlig Jan Kenneth Steinsåker
Estadio Castelao, Fortaleza. Foto: www.copa2014.gov.br
Romario sammen med vår egen Allesandra Krapp Figueiredo, Bildet tatt under Favelacupen. Foto Futuro Rio Romario sammen med vår egen Allesandra Krapp Figueiredo, Bildet tatt under Favelacupen. Foto Futuro Rio


Rio de Janeiro, 16.06.2014
Snorre Holand                                                  

Tredje artikkel i serien «I skyggen av Maracana»


Brasils nr. 11

I min tid som «fotballspiller» var det først nummer 7 som var det store – etter Liverpools Kevin Keegan. Nr. 14 var også stor stas i en periode, for det hadde Johan Cruyff. Jeg husker også at nr. 13 var «in» i en periode da «Der bomber», Gerd Muller herjet på det tyske landslaget. 

I Brasil er det nummer 10 som gjelder. Når «selecao» løper ut på Estadio Castelao i Fortaleza på tirsdag, er det Neymar som ikler seg den drakten. Å bære nummer 10 er en ære som kun de magiske spillerne får oppleve. Ved å bære den drakten er man på mange måter en direkte etterkommer av Edson Arantes do Nascimento - eller Pelè som mange kjenner han som.

Det er imidlertid en spiller som også har gjort et annet draktnummer sakralt. Nummeret er 11 og navnet er Romario de Souza Faria  -  eller bare Romario som vi husker han som. Han herjet som verst for Brasil under OL i Seoul i 1988, VM i Italia i 1990 og fotball-VM i USA i 1994 hvor også Norge deltok.

Romario har blitt en legende i Brasil. Han scoret over 1 000 mål på topp-nivå i løpet av sin fantastiske karriere. Da han scoret sitt tusende mål i en kamp for Vasco da Gama fra Rio, sies det at kampen måtte avbrytes i nesten en halv time for feiring av denne fantastiske begivenheten.

Det har også blitt 55 mål på 70 kamper for «Selecao» – det brasilianske landslaget i løpet av karrieren.

Etter en lang karriere for mange toppklubber, både i Brasil og i Europa la han opp som fotballspiller i 2008, dog med et 20 minutters comeback i 2009. Dette var til ære for sin far som alltid ønsket at sønnen skulle spille for Rio-laget America.

Romario er i dag heltids politiker. Han ble valgt inn i kongressen i 2010, med et overveldende antall velgere bak seg.

Vi hadde gleden av å møte Romario under favelacupen i fotball. Han er svært engasjert i den sosiale utviklingen i Brasil, og stiller mer enn gjerne opp på arrangementer som involverer de fattige – som f.eks. den årlige Favelacupen.

Han har markert seg som en uredd politiker som har «en mer rettferdig fordeling av Brasils rikdom» som sitt viktigste arbeidsområde. Det vakte bl.a. stor oppsikt da han gikk ut med sterk kritikk av FIFA og sin partifelle president Dilma Rouseff for den vanvittige pengebruken på nye stadioner over hele Brasil. Han hevdet bl.a. at hele arrangementet var «et verdensmesterskap i løgner og feil-opplysninger og gjennomsyret av korrupsjon. Dette vakte naturlig nok stor oppmerksomhet i Brasil. Romario var selv en forkjemper for at Brasil skulle søke om VM, og han har også sittet i organisasjonskomiteen. At en så markant fotballelsker gikk så kraftig ut mot «sine egne» - det var spesielt.

Romario sier at han fortsatt er sterkt kritisk til pengebruken, og henviser til at de offentlige sykehusene lar sine pasienter sove på gulvet – uten seng og madrass, at helt elementært utstyr mangler på sykehusene, og at den offentlige skolen ikke tilbyr i nærheten av hva som trengs for å få en generasjon med opplyste og kompetente unge som skal skaffe seg en yrkeskarriere. Romario berømmer organisasjoners (som f.eks. Futuro Rios egen merknad) innsats for en bedre skole, men mener at dette i første omgang er myndighetenes ansvar.

«I det sosiale programmet Bolsa Familia er det et av målene å få de fattigste til å gjennomføre regelmessige helsekontroller. Dette skjer ikke – ikke fordi de fattige ikke vil, men fordi helsevesenet ikke kan tilby slike kontroller i stor nok utstrekning.»

Hvordan ser fremtiden din ut?

«Jeg ønsker å fortsette å bidra til en utjevning i det brasilianske samfunnet, da dette er helt avgjørende for en positiv samfunnsutvikling.»

«Utover dette har jeg også signalisert mitt kandidatur som president i det brasilianske fotballforbundet.»

Jeg vet imidlertid at jeg ikke skal ta opp min karriere som stylist for herre og dameklær, selv om jeg har studert motedesign! 

Vi ønsker Brasil lykke til i de kommende 4 uker.

Bildet øverst til høyre:  Futuro Rios egen Allesandra Krapp Figueiredo sammen med Romario under fjorårets Favelacup i fotball. Allesandra spiller nå på det Brasilianske U-20-landslaget.  

Bolsa Familia-kortet Bolsa Familia-kortet


Rio de Janeiro, 15.06.2014
Snorre Holand                                        

 Andre artikkel i serien: «I skyggen av Maracana»


BOLSA FAMILIA 
det mest suksessrike sosiale hjelpeprogrammet i verden - men det er dessverre fortsatt langt igjen for Brasils 140 millioner fattige.


Umiddelbart etter at president Lula vant valget i Brasil i 2002 ble det sosiale utjevningsprogrammet Bolsa Familia lansert. 

Siden årskiftet 2003/2004 har mer enn 30 millioner brasilianere blitt løftet ut av et liv i fattigdom, arbeidsledighet og dårlige levekår. Dette er imponerende tall, men man må ta med i regnestykket at det fortsatt er mer enn 140 millioner mennesker i Brasil som lever under fattigdomsgrensen.

Vårt tradisjonelle bilde av Brasil er fantastisk fotball, Kristus-statuen på Corcovado, karneval, zamba fantastiske strender som Copacabana og Ipanema og sol og sommer. Alt dette er riktig, men fortsatt er majoriteten av Brasils befolkning bundet til stor fattigdom og nød – langt unna det glansbildet vi forestiller oss når vi tenker på Brasil.

Det er få land verden hvor det er større forskjeller på fattig og rik enn hva det er i Brasil. Dette er kontrastenes land.
Med en gradvis stabilisering av de politiske forhold etter militærdiktaturet, har det vært mulig å ha en langsiktig satsing på Bolsa Familia. 

Bolsa Familia er et sosialt utjevningsprogram som overfører penger til de fattigste familiene i Brasil, mot at familien oppfyller visse krav som settes av myndighetene. Familien må bl.a. forplikte seg til at barna går på skolen, at de følger det vedtatte vaksineringsprogrammet for barn og at de forplikter seg til å bli fulgt opp av helsevesenet i forbindelse med svangerskap og fødsel. 

Penger overføres månedlig til familien (mor) og fungerer som et betalingskort. Med kortet kan mor ta ut penger i banken og noen andre offentlige utsalgssteder (lotterikiosker). I tillegg til de ovennevnte krav er det satt klare regler for inntektsnivå, familiestørrelse og alder på barna i familien for å kunne bli med i programmet.

I følge tall fra myndighetene er nå ca. 1/3 av landets aller fattigste inkludert i Bolsa Familia, dvs. ca. 45 millioner mennesker. Hver familie mottar normalt tilsvarende 250 – 350 kroner hver måned. Et svært beskjedent beløp sett med våre øyne, men helt vesentlig for de fattigste familiene i Brasil.

For en av mottakerne av penger i Bolsa Familia-programmet, Dinalva Pereira de Moura har programmet «vært helt fantastisk for meg og min familie. Jeg har tre barn og min mann er arbeidsledig. Med Bolsa Familia har jeg mulighet til å kjøpe mat til familien. Noen ganger kan jeg også kjøpe frukt til barna. Barna vet at når vi mottar penger, kan de også få mat. Det gjør dem lykkelige. De skulker heller ikke skolen, fordi de vet at skolegangen er helt avgjørende for at vi skal kunne motta penger til mat. Det meste av pengene brukes til å kjøpe mat, skolemateriell, og klær til barna.»

Kilde: Verdensbanken

Da blåses det hele i gang. Foto: Snorre Holand, Futuro Rio Da blåses det hele i gang. Foto: Snorre Holand, Futuro Rio


Rio de Janeiro, 12.06.2014
Snorre Holand

Første artikkel i serien: «I skyggen av Maracana»

Første spark tas i dag!


Under tildelingen av fotball-VM i oktober 2007 sa UEFA-president Michel Platini følgende;

«Brasil er landet som har gitt mest til fotballen. Det er verdens største fotballnasjon, og de har vunnet flere VM enn noen andre. Å tildele Brasil VM i fotball blir som å gjøre en pilegrimsreise til Mekka eller Jerusalem.»


Vi skriver nå torsdag 12. juni 2014, og pilegrimsvandringen er over. Det har vært 7 turbulente år for Brasil og FIFA. Fra en enorm entusiasme for arrangementet har stemningen etter hvert som stadig mer informasjon om kostnadene har kommet frem, snudd til sterk misnøye mot det mange mener er en uforståelig prioritering av offentlige midler.

Det har vært massedemonstrasjoner mot den økonomiske prioriteringen i et land med mer enn 200 millioner mennesker og enorme forskjeller mellom de svært velstående og de bunnløst fattige i dette enorme landet. Et sted mellom 80 og 100 milliarder kroner har blitt brukt på nye stadioner, infrastruktur og organisering.

Dette samtidig som det offentlige helsevesen og utdannings-sektoren lider under store mangler og til dels elendig kvalitet.

Rio de Janeiro er nå – i likhet med de øvrige VM-byene pyntet til fest.

På stranden Copacabana er enorme TV-skjermer satt opp og det ventes titusenvis av mennesker på stranda. Et av hotellene et par steinkast unna har også montert en gigantskjerm på taket.

Selv har jeg også deltatt i forberedelsene til den store dagen. Riktignok ikke på Maracana stadion eller på Copacabana.

Jeg deltok imidlertid på rigging av åpningsfesten i favelaen (slumområde) INPS på Ilha do Governador. Arbeidet gikk ut på å spenne opp en stor presenning over deler av hovedgata for å skjerme filmlerretet mot sola. Fremvisningsutstyr var på en eller annen merkelig måte blitt fremskaffet, og etter to timers diverse «tjuvkoblinger» fikk vi bilde på lerretet.

Stemningen var stor allerede fra morningen, og alle var forberedt på den store festen. Fem timer før avspark ble det samlet inn penger til felles innkjøp av grillmat og drikkevarer. Her var prinsippet at man betalte etter evne, og fikk deretter fri tilgang til mat og drikke. Et enkelt, men fungerende sosialdemokrati i et fattig område.

«Alle» forventer at Brasil går hele veien gjennom mesterskapet og at de den 13. Juli kan feire sin sjette VM-tittel. Dette vil de kommende fire uker vise, men et verdensmesterskap kan de allerede nå tegne seg for – VM i hyggelig festing!

Vanligvis møter jeg horder av gutter og jenter i Futuro Rios fotballdrakter når jeg kommer til INPS. Denne gangen var det ikke en eneste blå-hvit fotballdrakt å se.

I dag gikk alt i gult og grønt.

Aldersspredningen fra 4 måneder til 94 år viser at fotball er en viktig del av brasilianeres hverdag og kultur.

Lukten av nygrillet mat er nå i ferd med å overvinne den lukten vi vanligvis opplever. Det er «sjefsgrillmesteren» Wilson som står for grillingen, og det gjør han på alle favelafestene som arrangeres i INPS.

I det den japanske dommeren Yuichi Nishimura blåser spillet i gang er det et øredøvende leven i favelaen. Dette stilner imidlertid raskt når Marcelo setter ballen i eget mål etter 11 minutter.

Men Brasil har Neymar. Han ordner raskt balanse i stillingen, og festen kan ta til igjen. Derfra og inn er det bare fest og moro inntil dommeren blåser av kampen etter 90 minutter, og Brasil har vunnet 3-1.

Da kan festen fortsette i full styrke i favelaen. Spontanfremførelser av zamba, dyktige capoeiradansere og gutter med kinaputter overtar gata.

Lidenskapen til fotball kjenner heldigvis ingen sosiale grenser. I favelaene feires landslagets bravader minst like sterkt som i de øvre sosiale lag – bare i noe forenklede former.

Dette til tross for at det er denne gruppen mennesker som rammes hardest av den urettferdige økonomiske fordeling som skjer i landet – og som gjerne skulle hatt et forbedret helse- og utdanningstilbud fra det offentlige. Men – som Torkjell Leira skriver i sin bik, Kjempen «våkner», Brasilianere har en vidunderlig evne til å leve med selvmotsigelser.

Uansett, vi håper at Brasil går hele veien frem til Maracana 13. juli, og gjør dette på en måte som ikke skjemmer brasilianernes eget klengenavn på fotball, «jogo bonito» – det vakre spillet.

I kommende artikler vil vi ha et skråblikk på VM-turneringen. Der mange andre medier presenterer kamper og de sportslige prestasjonene vil vi heller prøve å formidle litt av folkesjela i Rio de Janeiro.

I morgen tar vi en nærmere titt på Brasils store sosiale program som har gitt mange millioner fattige en mulighet for en ny start i livet. BOLSA FAMILIA.

For bilder, se: http://www.futurorio.no/futuro-rio/i-pressen/bilde-bank-futuro-rio-16306147
og ta kontakt med Tom Dybwad på tlf. 94 16 87 79 for oversendelse av de bilder man ønsker brukt.

Faktaramme

FUTURO RIO er en frivillig, norsk organisasjon som arbeider for å bedre livsvilkårene for barn og unge i Rio de Janeiros slumområder.

Vi arbeider ut fra en overbevisning om at utdanning er veien ut av fattigdom og et liv i slummen, og bygger i disse dager en skole – Casa da Noruega hvor vi vil tilby undervisning i kjernefag samt engelsk for våre mer enn 310 gutter og jenter i Academia Futuro.

Snorre Holand er nå i Rio de Janeiro og følger byggingen, samt at han har et skråblikk på det som skjer rundt VM-sluttspillet i fotball.

Snorre Holand                                            
Prosjektleder, Futuro Rio